|
Jeg tenkte jeg ville fortelle deg litt om hvordan jeg har det i mitt nye hjem og jeg håper du kan fortelle dette videre til mamma og pappa. Da jeg endelig kom frem til de nye folkene mine var jeg veldig tissetrengt og sulten, noe matmor tydeligvis hadde forutsett for det stod både dokasse og matskåler klare til meg. Skal si det hjelp å lette på trykket, for å si det sånn. Maten var også upåklagelig, jeg tror faktisk det er akkurat det samme som hos dere. Det smaker iallefall deilig og jeg spiser så ofte jeg kommer på det. Matfar har verdens tryggeste fang og fingrene hans passer både til lek og kos, bortsett fra når han sover da, jeg har prøvd å oppmuntre ham til kvalitetstid midt på natten, men da er han urokkelig. Da er det bare søvn som står i hodet på ham. Sånn sett er matmor å foretrekke, hun sover lett og så syns hun at jeg er uimotsåelig omtrent uansett hva jeg holder på med. Jeg sover som regel tett inntill henne om natten, hun er varm og god og dessuten våkner hun faktisk når jeg vil at hun skal det, så hun er enklere å ha med å gjøre. Det bor tre små mennesker i dette huset også, de er vennligsinnede og jeg holder på å lære dem hvordan jeg liker å leke, de er veldig lærenemme og tjenestevillige så det skal gå greit. Huset her kryr av andre dyr. Matmor holder noen av dem litt på avstand fra meg ennå, hun har visst ikke helt skjønt at jeg kan ta vare på meg selv. Jeg imponerer de fleste med murringen min, jeg er glad jeg øvde litt på den før jeg reiste fra dere, den kommer godt med når de andre kattene kommer for nærme. Jeg er ikke helt fortrolig med hunden ennå, den er diger, virkelig svær og så lukter den rart. Jeg har ikke noe behov for nærkontakt med den, for å si det sånn og forresten er den en skikkelig pingle. Heldigvis! Ett fres så er den vekk, hehe. Her om dagen oppdaget jeg noe riktig festlig. På rommet til et av de små menneskene stor det et stort bur med to herlig skvetne små dyr oppi. Matmor kaller dem for marsvin, og de er virkelig festlige. Alt jeg trenger å gjøre er å titte oppi buret til dem, så løper de alle veier. Riktig underholdende er de. Jeg får desverre ikke lov til å herje som jeg vil med dem, matmor sier de blir så redde når jeg holder på sånn, tror ikke hun ser underholdningsverdien i dette. På kjøkkenet står det et stort kar med middag. Matfar kaller det riktig nok for akvarium, kjært barn har mange navn vettu. Jeg har enda ikke helt fått med meg hvordan man åpner dette for å få tak i middagen, matfar har lagt et altfor tungt glasslokk oppå, jeg må nok ta en prat med ham om det. I mellomtiden liker jeg å ligge og se på alle de delikate fiskene, bare så synd at jeg blir så søvnig av det. I stua her er det to store klatrestativ og når jeg har klatret helt til topps i det øverste så er jeg sliten og tar meg gjerne en lur på toppen der før jeg klatrer ned igjen. Alt i alt så har jeg det veldig bra her, jeg trives og spiser godt og jeg har nok å finne på for å holde matmor i aktivitet. Hils mamma og si at jeg oppfører meg så snilt som en kattunge skal og at mine nye eiere er veloppdragne katteeiere som stort sett vet hva som skal til for å gjøre meg fornøyd. Men nå må jeg løpe, jeg syns jeg hørte at matmor lukket opp akvariet. Mange klemmer til dere alle sammen fra Bambi. |